Historien(e) om StoryWorks
Da
vi skulle skrive historien om StoryWorks, viste det seg å være umulig,
i hvert fall det å skrive én historie. Resultatet måtte bli at storyworkerne skrev hver sin historie om StoryWorks – sett med egne øyne.
God lesning!
Ullas historie:
"Aldri i livet, tenker jeg"
- Jeg vil at du skal gründe et nytt StoryWorks med meg, sier du – jeg og du og Ole.
Jeg
skjønner ikke hvorfor du sier det. Jeg har aldri lagt skjul på at jeg
er lat. Elsker fritiden min. Får flass av administrative oppgaver, er
en elendig selger. Og har null businessdrive.
- Hvorfor det, spør jeg.
- Du er god. Og du gjør meg god, svarer du.
Folk har advart meg
mot deg
Jeg
ler. Aldri i livet, tenker jeg. Du er en legende. Folk har advart meg
mot deg. Du er et arbeidsjern. Du har slitt ut flere teampartnere enn
noen annen jeg har hørt om i kommunikasjonsbransjen. Du jobber sent og
tidlig. Du lever og ånder for jobben.
Jeg fatter ikke hva du
tenker på når du vil gjøre meg til den nye teampartneren din. Jeg har
et barn som jeg leverer seint i barnehagen og gjerne plukker opp
tidlig. Jeg sover minst 7 timer hver natt, og må se en film i ny og ne
for å holde meg åndsfrisk. Jeg drikker vin og prater med kjæresten min,
og har også rom for gode samtaler med både venner og øvrig familie. Det
ville aldri fungere, vi to. Du ville alltid jobbe dobbelt så mye som
meg. Ergret deg grønn når jeg gikk klokken 16:00. Pushet meg hardt på
ting jeg ikke kan og revet meg med i din ville ferd mot stadig nye
hårete mål. Du ville alltid be om mer, og jeg ville aldri være à jour.
Aldri fri. Og derfor aldri lykkelig. Jeg ville grue meg til alt jeg
hadde ansvar for og ikke kunne. Og våknet kaldsvettende om natten med
angst for alt som ikke var gjort. Tenker jeg, og sier:
- Jeg er ikke akkurat noen gründertype, Georg.
Dustete bra
Vi
gjør en del prosjekter sammen de neste to årene. Du spør stadig om jeg
vil bli med og gründe. Jeg takker høflig nei. Gjentar den samme
argumentsrekken for meg selv, til jeg kan den utenat. Samtidig har jeg
det gøy. Du har rett – jeg gjør deg god, og du gjør meg enda bedre. Vi
har det fantastisk gøy sammen. Og vi lager bra ting. Vi henger alt opp
på veggene, veksler mellom fornuft og følelser og hopper i taket når vi
intuitivt skjønner at vi har løst oppgavene. Jeg er 34 år og har aldri
følt meg virkelig god før. Jeg er euforisk. Jeg vokser. Jeg tør mer.
Jeg vil mer. Du dytter meg ut av døren klokken 16.00 hver dag. Jeg
smugjobber på kveldene. Får mer energi. Prater mer. Leker mer. Har tid
til både jenta mi og mer jobb. Kjæresten min. Jeg føler meg bra.
Dustete bra. Tenker jeg, en dag jeg jobber hjemme og kjenner at
tryggheten ikke kjennes så trygg lenger. Jeg er rastløs. Jeg kveles. Jeg ramser opp motargumentene
for meg selv. Jeg sier dem
høyt for å overdøve tvilen, men de blir borte i luften nå. Fordamper over en indre glød som ikke fantes der da jeg uttalte dem første gang. Jeg vet allerede at det har skjedd, det jeg mente at aldri måtte skje. Jeg slår nummeret ditt
og hører deg svare.
Vi må si opp et par kunder
- Kjernetiden min må være 09:00-16:00. Din også.
Jeg reiser sydover hver vinter, for jeg hater den norske vinteren. Du
må også ta ferier og så må du ta opp igjen noen hobbyer. Ringe noen
venner. Vi må si opp et par kunder som tar livet av oss, og de fleste
freelancerne også. Dette blir samling i bunn, og vi må jobbe grundig
med verdiene, sier jeg.
- Jeg vet det, svarer du.
- Godt, sier jeg. Da synes jeg rett og slett du skal ringe Ole Jakob og fortelle ham at vi er i gang.
Hilsen Ulla Aanstad
Vibekes historie:
Jeg har aldri hatt fast jobb
Jeg har aldri hatt fast jobb. Jeg har aldri ønsket å ha fast jobb. Jeg ville aldri ha orket å ha fast jobb. Men mat skal man ha. Og klær skal man ha. Og plater skal man ha. Og leilighet skal man ha.
Man skal gjøre mangt
Siden jeg flyttet hjemmefra har jeg jobbet som ekstravakt på gatekjøkken, i café og på bar, som eksamensvakt, som vikar i barnehage og skole, som sporadisk musikkanmelder, som reklameinnleser og bokinnleser og i senere tid som skjønnlitterær oversetter etter å ha fullført en cand. mag.-utdannelse ved universitetet i Oslo med fagene engelsk, litteratur og anvendt lingvistikk.
Pølsene gjorde susen
Jeg er med andre ord en person som liker å gjøre mye forskjellig, en notorisk freelancer, og får jeg et tilbud om noe jeg syns høres spennende ut, sier jeg sjelden nei til å prøve. Så da min ex-trommeslager i sin tid spurte meg om jeg hadde lyst til å være med i en freelance-pool for et nystartet firma som het Storyworks, sa jeg ”Tja, kanskje det, gitt” og gikk på pølsefest. De pølsene gjorde susen. Sammen med menneskene og atmosfæren overbeviste de meg straks om at dette var et miljø jeg hadde lyst til å være en del av. Dette var et selskap som innbød til trivsel og kreativitet, og for meg, som er en ekstremt sosial ensom ulv, passet det perfekt.
Tre band og gul hjelm
Og her er jeg fremdeles, tre år etter. Jeg kommer og går litt som det passer, da min hovedgeskjeft er skjønnlitterær oversetting, pluss at jeg spiller i tre band og er mye på turne, men jeg bidrar når jeg trengs og når jeg har mulighet. På en måte er jeg vel firmaets potet – litt oversetter, litt tekstforfatter, litt underholdningsalibi, litt matlagingsassistent og litt korrekturnazi. Eller ganske mye korrekturnazi. Jeg er i det hele tatt veldig glad for og i å være Storyworker, for ikke å snakke om stolt av å ha en egen, gul hjelm.
Hilsen Vibeke Saugestad
Stians historie:
”Aldri si aldri”
Det hele begynte en varm sommerdag i Oslo da jeg var litt tidlig ferdig på jobben og avsluttet dagen med å hilse på Ulla i hennes nye jobb og deres nyoppussete lokaler på vannspeilet.
Vi har tidligere jobbet med hverandre, på hver vår side av bordet, og Ulla var ivrig etter å vise frem StoryWorks. Og med god grunn!
Kjente godt følelsen i kroppen
Både speilet (lokalene) og Georg, Ullas teampartner, gjorde inntrykk, og jeg ble raskt en StoryWorkstilhenger. Kjente godt følelsen i kroppen som snakket til meg på vei ut og sa at ”her kunne jeg godt ha jobbet. Det tror jeg hadde vært utrolig morsomt!”. For øvrig også en tanke som Ulla og jeg hadde tullet litt med, men som jeg i utgangspunktet aldri betraktet som en realitet.
Men, man skal virkelig ”aldri si aldri”.
Den samme følelsen dukket opp igjen
Ett år senere ble det faktisk alvor av spøken, og det, som med så mye annet, ved en ren tilfeldighet. StoryWorks var inne på tanken om å utvide horisonten, og det samme var jeg. Så, tilbake på vannspeilet igjen på en ny visitt, dukket den samme følelsen fra året før opp i kroppen igjen, bare at det denne gangen var virkelig reelt.
Jeg er veldig stolt av å få kalle meg en ekte storyworker, og privilegert som får være med å skape historier som skaper historie.
Hilsen Stian Hellegaard
| Georgs historie:
"Jeg fridde så til Ulla"
Jeg
har samlet noen gode og kjære venner fra studietiden ved Westerdals
Reklameskole til middag. Som i studietiden er vi
alle kokker og lager maten sammen fra bunnen av. Vi spiser, mimrer,
skåler og oppdaterer hverandre på jobb, barn, kjærester, skilsmisser og
livet ellers.
En god idè?
Men kvelden har en annen, klar misjon: ”Norge er fullt av designbyråer,
store som små. Hvorfor har man ingen tekstbyråer? Ikke oversettelses-,
språkvask- eller korrekturbyråer – men rene kommersielle tekstbyråer?
Det må vi starte!” sier jeg entusiastisk. De smiler, noen nikker og noen ler. Jeg fortsetter: ”Men vi skal ikke bare levere tekster – vi skal levere
historier – storytelling. Storytelling vil komme for fullt om noen få
år – historier som huskes og fortelles videre – dét er storytelling!”. Responsen var faktisk entydig – det var en god idè!
Broilervekst
Slik startet tekst- og storytellingsbyrået StoryWorks. Det var i høsten 2006. ”Vi skal ikke å ta opp lån til dyre lokaler, jeg har jo en stor
leilighet, la oss bruke den!” Akkurat den uttalelsen skulle jeg komme
til å angre på. På rekordtid fikk StoryWorks en frilanspool på nærmere 30
tekstforfattere av ymse slag. Selv endte jeg opp som prosjektleder og
primus motor. I tillegg hadde jeg Jørgen, (art director, trommeslager og filmregissør), og Ole Jakob (driftsleder og idèsprinter), som
støtte- og sparringspartnere på driftsupport og konseptutvikling. Vi fikk oppdrag, og
flere og flere av oppdragene handlet om storytelling. Det var faktisk
lettere å selge storytelling enn
tekst.
Jeg fridde så til Ulla
Ulla, en av mine gamle studiekamerater fra Westerdals, jobbet også som
tekstforfatter for meg. Og takk og pris for det! Ofte, veldig ofte,
endte det opp med at Ulla og jeg måtte ta oppdragene selv.
Frilanspoolen med tekstforfattere fungerte ikke optimalt. Ulla og jeg
jobbet rett og slett utrolig godt sammen. Vi hadde det fantastisk gøy mens
vi jobbet, uavhengig av hvor kjipe eller spennende oppdragene var i
utgangspunktet!
Jeg fridde så til Ulla. Det hadde jeg for øvrig gjort lenge, uten å få
napp. Jeg ville ha henne inn som aktiv partner, som ildsjel, som
matmor, sparringspartner, regnskapssjef, medryggrad – ja som …alt! Og
til slutt sa hun faktisk ja.
Et eksteskap med vilkår
Det var et JA med klare vilkår. Hvis Ulla skulle bli med, måtte vi
starte fullstendig på nytt og etablere et AS. Nye og rene regneark – og
alt skulle gjøres skikkelig! Og jeg kunne ikke jobbe så mye... Mer fantastiske krav kunne jeg ikke ha
drømt om! I tillegg ønsket Ulla en ”samling i bånn”, dvs. si at vi
skulle avvikle frilanspoolen og fra nå av skulle vi kun være: Georg, Ulla, Ole Jakob og
Vibeke (som for øvrig var den eneste frilanseren som overlevde
overgangen fra gamle til nye StoryWorks). Klart vi måtte ha med
rockeren, tekstforfatteren, oversetteren og tekstnazisten Vibeke! Og Ulla fikk det som hun ville.
Kundetøfler og rødvin
Etter en tid, en altfor lang tid, fant vi (og jeg til slutt…) ut at vi måtte
komme oss ut av min leilighet. Jeg jobbet for mye, rett og slett. Ikke
så rart, jeg var konstant i jobbmodus og hadde blitt en real jobbidiot.
Det må jo bli mye jobb når en bor, sover, spiser, dusjer,
elsker, drømmer – på jobben, foruten å jobbe der…
Kundene stortrivdes i leiligheten, de følte seg rett og slett hjemme.
De spurte når vi skulle få oss kundetøfler og trivdes så godt i
peisestuen eller rundt langbordet at flere spurte om ikke vi hadde et
glass rødvin, til tross for at det var tidlig på dagen. Ja, hyggelige
kunder har vi alltid hatt! Jeg fikk til og med beskjed om at jeg burde
flytte ut for å overlate leiligheten til StoryWorks, for et slikt miljø
kom vi aldri til å kunne gjenskape noe annet sted! Selv jeg begynte å
tro det.
Full landing i middelalderen
1.februar 2008 tok vi over en illeluktende rønne uten vann eller strøm
på vannspeilet midt i middelalderparken i Oslo. Fire måneder senere
flyttet vi ut av min leilighet og inn i de nye lokalene – vårt fantastiske nye hjem. Og det har virkelig blitt et fullverdig hjem! I dag jobber jeg ikke så mye, ja…jo kanskje i perioder, men nå har jeg
partnere som passer på meg og som presser/truer meg til å ta ferie. Og
så er vi blitt enda flere storyworkere!
På mange måter er det nå historien
virkelig begynner.
Dette var ”kort” en av de mange – veldig mange – historiene om StoryWorks fram til i dag, sett med mine øyne.
Hilsen Georg H. Monrad-Krohn
Roberts historie:
Jeg fant Storyworks sine nettsider midt i en større søkeprosess etter alt som kunne krype og gå av reklamebyråer og kommunikasjonshus. Og da jeg gikk inn på nettsidene deres og kikket litt, leste litt, tenkte litt, kom jeg frem til at, ikke bare var dette et sted jeg kunne tjene penger på skrivekunnskapen min - dette var virkelig et sted jeg kunne tenke meg å jobbe. Og det sa endel akkurat på den tiden.
Jeg følte jeg bombaderte Ulla (”fru Storyworks”) med e-poster – men har i ettertid høre at jeg var heller beskjeden i deres øyne. Og etter en stund fikk jeg komme inn til en prat. Og på Speilet møtte jeg den vanvittig koselige gjengen som fikk meg til å senke skuldrene med en gang – en gjeng som var oppriktig interessert i hvem jeg var og hva jeg drev med. Ikke bare i hva jeg kunne prestere for dem. Viktig for en nyetablert frilanser!
Og så var jeg så heldig å få et oppdrag etter en liten stund. En brosjyre for Nordisk Film. Robert var helt henrykt! Og prosessen har vært topp, med god, nær oppfølging som gjorde meg trygg på at her kan jeg prestere. Disse folkene ønsker å dyrke frem det beste i meg – fordi ved å gjøre det, får de det beste endelige produktet!
Nå som jeg også har fått være med på hyttetur med gjengen føler jeg meg enda mer hjemme her. Det handler om å være en Storyworker By heart, sa Georg tidlig på turen. Og jeg har vel forstått det, at det var derfor jeg ble så fascinert av Storyworks fra begynnelsen av – en kjenner igjen sine egne når en endelig finner dem.
Georg spurte også Hvorfor fuckings Storyworks? Og på det spørsmålet kunne jeg bare svare, som den klisjefulle mannen jeg er: Forholdet mellom meg og Storyworks kan minne om forholdet mitt til kona. Det bare gikk seg til, dag for dag, på en forunderlig måte, inntil vi plutselig satt der, gift og fornøyd – og det var fullstendig naturlig at det endte slik!
Hilsen Robert Botn
Ole Jakobs historie:  "It Works"
Frå ein felles lystig tanke i gode veners lag til StoryWorks på "speilet" med gründing slag i slag.
Vi samla oss om eit ynskje om å skape ein arbeidsplass der vi fekk gjere det vi er gode på, og vekse saman til eit supert lag.
Lite
pengar kompenserar vi for med ståpå vilje og kreativitet. Vi bidreg
alle med heile oss. Fleire nye vener har vi funne undervegs,
engasjementet og begeistringa har smitta.
Vi
har skåla for spennande kundar og interessante oppdrag, men også for
innlagt vann og straum. Spranga er store og utfordringane varierte, vi
har heller lite tid til å kjede oss. Vår nysgjerrigheit til verda har
gjort verda nysgjerrig på oss.
No er vi litt meir "vaksne" og veit litt
meir om kven vi vil være, no kurtiserar vi med både hovud og mage på
plass. Det gir oss energi å leike dei rette leikane med dei rette
leikekameratane. …
It Works.
Hilsen Ole Jakob Vik
|
